Tomt nestsyndrom: symptomer og behandling

Det tomme reirsyndromet er preget av overdreven lidelse assosiert med tapet av foreldrenes rolle, med avgangen til barna hjemmefra, når de skal studere i utlandet, når de gifter seg eller bor alene.

Dette syndromet ser ut til å være knyttet til kultur, det vil si i kulturer der mennesker, spesielt kvinner, dedikerer seg utelukkende til å oppdra barn, forlater hjemmet deres mer lidelse og følelse av ensomhet, i forhold til kulturer der kvinner jobbe og ha andre aktiviteter i livet sitt.

Generelt sett mennesker i perioden hvor barna deres forlater hjemmet, møter andre endringer i livssyklusen, som pensjonisttilværelse eller begynnelsen av overgangsalder hos kvinner, noe som kan forverre følelser av depresjon og lav selvtillit.

Hva er tegn og symptomer

Fedre og mødre som lider av det tomme reir-syndromet viser vanligvis symptomer på avhengighet, lidelse og tristhet, assosiert med depressive forhold, tap av rollen som omsorgsperson for barna sine, spesielt hos kvinner som har viet livet utelukkende til å oppdra barna, som veldig vanskelig for dem å se dem gå. Lær hvordan du skiller tristhet fra depresjon.

Noen studier argumenterer for at mødre lider mer enn fedre når barna deres forlater hjemmet, fordi de dedikerer seg mer til dem, når deres selvtillit er senket, fordi de føler at de ikke lenger er nyttige.

Hva du skal gjøre

Fasen når barn forlater hjemmet kan være veldig vanskelig for noen mennesker, men det er noen måter å takle situasjonen på:

1. Godta øyeblikket

Man må ta imot barna som forlater hjemmet uten å sammenligne denne fasen, med fasen da de forlot foreldrene. I stedet må foreldre hjelpe barnet sitt i denne forandringstiden, slik at han kan lykkes i denne nye fasen.

2. Å holde kontakten

Selv om barna ikke lenger bor hjemme, betyr ikke det at de ikke fortsetter å besøke foreldrene sine. Foreldre kan bo i nærheten av barna sine selv om de bor fra hverandre, tar besøk, ringer eller arrangerer turer sammen.

3. Søk hjelp

Hvis foreldre synes det er vanskelig å få bukt med denne fasen, bør de søke hjelp og støtte fra familie og venner. Personer med dette syndromet kan til og med trenge behandling og for det bør de oppsøke lege eller terapeut.

4. Øv på aktiviteter

Generelt, i perioden hvor barna bor hjemme, mister foreldrene litt livskvaliteten, fordi de gir opp å utføre noen aktiviteter de liker, de har mindre kvalitetstid som par og til og med tid for seg selv.

Med ekstra tid og mer energi kan du altså vie mer tid til ektefellen din eller til og med utføre en aktivitet som har blitt utsatt, for eksempel å gå på treningsstudio, lære å male eller spille et musikkinstrument, for eksempel.